Men i dag er det tirsdag. Oppe og hopper. Som vanlig (nesten) uforskammet tidlig. Kanskje dette skal bli en flott dag, igjen? Bobler litt. Med tanker som springer som våryre kalver og lar seg ikke stanse.
Hva som tenkes? Jo. En haug med takknemlig tanker for gode leger, både de for mennesker og dyr. Tanker om mulig sommerheimopphold for fire. Yndige tanker om blomster som gleder dagene. Tanker om savn av dem som ikke blogger lenger, men som ga meg mange gleder. Tanker om en Karl med vise ord. Tanker om et BenteBo med glede i. Tanker om opp til flere medmormorer som gir av seg selv. Til meg. Til sine egne. Til dem som trenger et sted hvor tersklene er lave og det er høyt under taket. Som viser naturen og dens mangfold. Tanker om kloke ugler og menn i vannland. Tanker om henne som har vrikkede tanker (de er ikke så vrikkede, Mor). Tanker om hun som deler mat og mønstre. Tanker om hun som har ørkendyr og er Ravn i natten. Kort sagt tanker om dere, som beriker min hverdag. Som tar i mot mine klager, deler mine sorger og jubler sammen med meg, når det er noe å juble over.
Tirsdag er egentlig en «ikke-dag». Men man kan ikke ha «ikke-dager». JA, da. Jeg vet. Jeg sa at jeg gikk og la meg. Gjorde det. Sov. Og våknet, til tirsdag. Og tenkte tanker som spratt som våryre kalver.
Like forundret og glade, som våryre kalver, endelig sluppet ut. Like likegyldige ovenfor temperatur og nedbørsmengde. Like nysgjerrige på hva som finnes i den merksnodige verdenen, som jeg er en del av. Og egentlig like glad for og i livet.
Hadde jeg hatt nok champagne ville jeg ha gitt dere alle et glass, bedt dere heve det og si. L’Chaim – til livet. Dessverre har jeg bare en gal flaske, du ser den nedenfor. så det blir litt lite om den skal rekke til alle. Jeg er jo ikke Jesus eller i slekt.
Men skal jeg la meg lure? Eller lar jeg meg lure? Hm… Kan hende det er lurt, med litt mer søvn? I alle fall. Det ER tirsdag. Og inntil det er udiskutabelt motbevist. Der er en deilig dag. Eller??
.jpg)
.jpg)
.jpg)
